Endelig underveis

Fredag 1. april 1814

Nå er det åtte travle dager siden jeg sist skrev på denne bloggen. Da jeg ble valgt til det ærefulle vervet som riksforsamlingsrepresentant, var det meget som skulle ordnes på kort tid. Først måtte jeg til Arendal der jeg skulle avvikle noen rettsmøter som jeg hadde fått ansvar for. Men akk, – det tok lenger tid enn planlagt, så til tross for at jeg var der i to dager, sto de mest brysomme sakene igjen. Altså ny utsettelse til den 30. mars.

Arendal var i lang tid en av Norges aller fremste sjøfartsbyer. Byen hadde mange redere og en stor handelsflåte. En viktig eksportartikkel var tømmer og trelast fra skogene i Råbyggelaget, Nedenes og Vest-Telemark (Utsnitt av John W. Edys bilde fra 1800)

Så hjem igjen der jeg hadde knapt to dager til å forberede mitt fravær på. Jeg skulle ha med så mange slags klær: Vinterklær og sommerklær, klær for sure reisedager og for høytidelige anledninger. Jeg hadde ingen sikker informasjon om hva som skulle skje eller hvor lang tid mitt fravær ville bli. Jeg måtte også ha in mente at sledeføret kanskje ville være borte når jeg kom tilbake. I så fall må all bagasje fraktes med kløv det siste stykket. Heldigvis fikk jeg hjelp og gode råd fra Susanne.

De tjenestlige sakene som sto for døren, skulle overlates til sorenskriver Andreas Kjørboe i Vestre Råbyggelaget, men da han bor langt unna, hadde vi gjort en avtale om at min 18 år gamle skriverdreng Hans Gottfried Wang skulle være hans nestkommanderende. Han måtte som sådan ta ansvaret for en del av de daglige oppgaver på kontoret her i Herefoss. Bl.a. er det innkalt en rekke vitner som kort tid etter min avreise er ventet til Nes for å gjennomgå avhør i en omfattende sak. Hans Gottfried vil sikkert gjøre en god jobb, men han måtte få en grundig orientering, – ikke minst om grensene for sine fullmakter.

Det siste problemet som måtte løses før min avreise, var behovet for reisepenger. Reisen skulle skje på det offentliges bekostning, men jeg skulle legge ut både for meg selv og mine medrepresentanter fra Råbyggelaget. Det var mer enn min kasse kunne tåle. Løsningen ble å sende skriverdrengen ut på nok en ekspressreise til stiftamtmannen i Kristiansand. Han reiste fra Herefoss på mandag og var tilbake tirsdag eftermiddag med en anvisning på 200 daler.

Avskrift av brevet fra stiftamtmann Schouboe. En anvisning på 200 riksdaler N.V. tilsvarte ca. 100 riksdaler sølvverdi eller ca. 50 bancodaler. Det var Napoleonskrigen og den vanskelige kommunikasjonen med Danmark som hadde gjort det nødvendig å utstede nye valutaenheter. Dette var også noe av årsaken til den konflikten som kom opp for bytingsretten i Arendal.

Tirsdag kveld kom så de to herrer Eivind Torkjellsen Lande og Ole Knutsen Tveiten fra Vestre Råbyggelaget for å reise sammen med meg til Eidsvoll. Grytidlig dagen efter la vi i vei med Arendal som første stopp. Der måtte mine reisekamerater ta seg en fridag mens jeg satte retten i Arendal byting med ingen ringere enn byfogden selv, kanselliråd Nils Berg, og en av byens fremste kjøpmenn, Peter Herlofsen, på tiltalebenken. Saken skal jeg ikke beskrive i detalj, men det dreide seg om manglende oppfyllelse av avtaler av økonomisk karakter. Tvisten skyldes endringen av pengesystemet i 1813 med introduksjon av de nye riksbankdaler samtidig som de gamle riksdaler fortsatt er i bruk. De høye herrer hadde lest de aktuelle kontrakter med et skrått blikk og tolket alt til fordel for seg selv. Det var ikke holdbart.

Målet for neste etappe på reisen var Nes jernverk. Der møtte vi en forsamling av deputerte fra Nedenes amt og Arendal by: Jernverkseieren selv, Jacob Aall, sogneprest Hans Jacob Grøgaard fra Vestre Moland, lensmann Thor Reiersen Lilleholt fra Holt og distriktslege Alexander Christian Møller fra Arendal. Nå har vi gjort unna én etappe til og jeg befinner meg på Egelands jernverk i Søndeled. Det har vært en sur dag med mye regn, – men vi er underveis!

Den herskapelige boligen til eieren av Nes jernverk